Undervisning og arbeidsformer

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › lærestoff.

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller tilvalslesing.

I) Kulturlivet

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket er avhengig av behovet hos elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

Del 3 a › 2. MÅL

Emnene skal være så begrenset at en fordypning er mulig. En bør derfor legge opp ett eller to emner.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Arbeidet mot dette målet må ta til på det dugleiks- og kunnskapsnivået som elevane har frå grunnskolen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den fagleg tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområde som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

I emnelistene er somme emne definerte som kjemestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

B. TILVALGSSTOFF

Den tiden som en dermed vinner inn, brukes til å arbeide mer med andre deler av kjernestoffet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga må ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

Skjønnlitteratur og sakprosa kan med utbytte leses i sammenheng med emner i samfunnskunnskap.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

STILLELESING

Ordskifte gjev elevane øving i å ta del i debatt og vurdere synsmåtar som kjem fram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg

3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg 3.2.1.4. Øving i å leie eit ordskifte

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

De oppsatte emnene er ment å være utgangspunkter for samtale og diskusjon.

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slikt materiale vil danne grunnlag for vurderende samtale og diskusjon og samtidig tjene som utgangspunkt for skriftlige oppgaver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper — å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformen.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange mater. I de fleste tilfeller vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.

I. Nordens historie

Det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Dermed vil elevene i stor utstrekning selv kunne finne sin plass og sitt arbeidsområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Forskjellige klassar har t.d. lese ulike litteraturutval i norsk og framandspråk, og elevar også i same klassen har arbeidd med ulike emne for særoppgåver.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan også differensiere opplæringa i dei enkelte emna ved at ein del elevar går djupare inn i emnet og arbeider med vanskelegare oppgåver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.5 Koordinering med andre fag Den store valfridomen som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid