Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt det er mogeleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Arbeidsteknikk er viktig i alle fag, men i norsk er arbeidsteknikken i større grad enn elles knytt til aktivitetar i faget I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

ARBEIDSMÅTER

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter".

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei konsekvensane målet har for arbeidet med faget Arbeidet med faget må gje alle elevane på årssteget eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nodvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

2. MÅL

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Utvalg av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må i første rekke velges ut med tanke på de kunnskaper elevene har fra grunnskolen.

I. Munnleg bruk av språket

… som kvar elev har føresetnader for. Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring. Lista over munnlege aktivitetar er ikkje bindande. Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram. Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Fagstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med.

B. TILVALGSSTOFF

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av hjemmearbeidet må være overkommelig på den tid eleven har til disposisjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Når det gjeld fagleg progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og nivået i klassen.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

… som kan øke deres forutsetninger for å kunne bruke språket i yrke og samfunnsliv. Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og 3.2 Emneliste Arbeidsstoffet er inndelt i kjemestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser og etter lokale tilhøve.

2. MÅL › lærestoff.

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

5. VURDERING

… læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre. Elevane kan nytte ulike arbeidsmåtar. Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget. Prøver må gli inn som naturlege delar …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Emner for ordskifte velges i samråd med elevene. Særlig emner i samf unnsfagdelen vil kunne egne seg for diskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som - foredrag (av læraren, elevane eller andre) - demonstrasjon, orientering - gjennomgåing av stoff og oppgåver - samtale om ulike emne, diskusjon

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 29 Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget. Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at man forsøker å gi elevene trening i å opptre og å delta i debatt, slik at de får bedre muligheter for å være med i diskusjon og meningsutveksling seinere.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

I behandlinga av normer må det også opnast for ei drøfting av verdiar i vårt samfunn, og for etiske problemstillingar.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ein bør også organisatorisk leggje forholda til rette for gruppearbeid ved å setje av timar til dette og ved ikkje å splitte timeplanen for mykje opp.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det er i første rekkje gjennom denne forma for differensiering at ein kan kome interessene til elevane i møte, og på den måten finne fram til emne og oppgåver som kan engasjere dei.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I alle fag er det såleis høve til innanfor nærmare grenser å velje blant dei emna som er nemnde i fagplanen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av

MÅL

98 3 3.1 kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 382 Arbeidsstoff Kommentarer Emne K/T En kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.