Undervisning og arbeidsformer

Gruppestil.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tysk-franske krigen.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava. Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det som er sått med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Av det stoff som er nevnt i p. 1 —4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2 —4 for 5. klasse.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vera av fleire slag. 1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg. 2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p. 4, 4. skuleåret).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er fort opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein må ikkje leggja på elevane for mykje av slikt arbeid. Det kan lett føra til at borna misser modet og interessa.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

… o. m. Difor får dei lov til å samla åt skulen og, og det bør finnast eit rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit og trunad er naudsynleg føresetnad for at barnet skal kjenna skulen som ein stad der det er godt …

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

V. Historie. › III. Rettleiing.

4 5 IV 1 1 Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å vise sammenhengen mellom de geografiske forhold og folkets historie m. v.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga og.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser.

Stoffutvalget for heimstadlæren må ikke bestemmes av noe annet «fag», hverken av geografi, historie, naturfag eller morsmål.

Innhold av lesestykker utnyttes til leik.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… og arbeidsgiverforening — regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling i Odelsting og Lagting — sanksjon. 4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte klassen osv.

Dramatisering.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.