Undervisning og arbeidsformer

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne og etter namnet (overskrifta) på emnet eller bolken m. a. nemnt kva ein skal leggja serleg vekt på i arbeidet med det stoffet som høyrer til minstekrava.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava eller anna stoff.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom.

III. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortel ja att, og som samsvarar med fraragangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgaver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne også — etter navnet (overskriften) på emnet eller avsnittet — bl. a. nevnt hva en skal legge særlig vekt på i arbeidet med det stoff som hører til minstekravene.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg

Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Olav Tryggvason (stutt).

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

2) Også noe av det stoff som er ført opp etter de sperrede overskrifter, hører med til minstekravene og er satt med kursiv.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen syner.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p. 4, 4. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.

Heimstadlæren med sine emner og sitt arbeidsmateriale gir språket næring. Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren — på de lågere klassetrin — og seinere også de andre fag.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren — på de lågere klassetrin — og

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

51 c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg geografien.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m. m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det bør og vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der det tener til å klara opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg geografien.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten …

Repetisjon av innholdet gjennom leik.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur. Når ein vel …

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg gjennom eit stykke, d. v. s. med

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

Gruppestil.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

85 4 5 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgave (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur). Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Leik og leikesaker.

Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.