Undervisning og arbeidsformer

Ikke alle bygder og byer er like rike på slike minner, men et og annet vil det alltid være å fortelle fra byen, bygda eller

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein må gjera utgreiinga så konkret som råd er og festa ho til forteljing om personar og hendingar.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men det er og stoff som borna i det heile korkje har evne eller føresetnader for å læra utan at forma og forteljinga er såleis at ho fyller stoffet med liv og skaper interesse og arbeidsglede hjå borna.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til fortelling om personer og hendinger. Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

Leik og leikesaker.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for meget av slikt arbeid.

Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a— d eller punktene 2 — 4 i 5. klasse.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga),

V. Historie. › III. Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for mye av slikt arbeid. Det kan lett føre til at barna taper motet og mister interessen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

1) Det som er satt med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåler få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Slike pst.-tall er ført opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1) Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det. Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime).

Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Barna skal seiv lage replikkene, eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og der det er tydeleg stans. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing : Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga. 3. Rettskriving: E — æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt …

Dramatisering av fortellinger.

4. Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

V. Historie. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Soge › III. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve).

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgåve).

1. samtale,