Religion, livssyn og filosofi emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Underviisningen begynder og slutter hver Dag med Bøn og med Afssyngelse af en Psalme.

111. Rettleiing.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Når ein går gjennom det mytologiske lesestoffet, må ein gje elevane nognare opplysningar om dei mytologiske skapnader og førestellingar ein møter i tekstene, og sjå dei i samanheng med det gamle mytologiske systemet.

Arbeidsplan.

… held ein fram med nordisk historie til og med året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka skal hjelpe elevane til å …

ARBEIDSMÅTER

Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge.

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. Dei første helgenane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Ved sida av ei allmenn forståing av kva samfunn er, skal emnet ta opp kulturelle variasjonar, vist gjennom ulike kulturar, og gjennom møte mellom kulturar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- storsamfunn/minoritetar: urbefolkning, innvandrarar, andre etniske minoritetar Data- og informasjonsteknologi og kulturell tilnærming Kommentar: Emnet skal gi ei innføring i kva som kjenneteiknar og held oppe menneskelege samfunn (jf. målet for faget), samtidig som kulturomgrepet i sosialantropologien blir innført.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Utfordringer i det pluralistiske samfunnet, der ulike religioner og livssyn er representert, vil være et sentralt tema.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ grannelaget: Likeverd mellom ulike grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motverke rasistiske haldningar. Situasjonen for innvandrarane. Kulturelt mangfald.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Minoritetenes situasjon i denne forbindelse bør behandles, særlig med henblikk på innvandrere i vårt eget land.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

(Øst – vest, rike og fattige land.) Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper om andre religioner og livssyn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

5 4c ha innsikt i nasjonale og lokale kulturtradisjoner, samt kulturelle særdrag og variasjoner i dagens norske samfunn, og bli bevisst egne kulturelle og religiøse røtter 4d gjennom kunnskap om nære og fjerne kulturer kunne motarbeide fremmedfrykt og rasisme 4e kjenne FNs menneskerettighetserklæring 2.6 Det internasjonale samfunnet Mål 5 Elevene skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter

Kompetansemål › Kultur

- gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur

Kultur

• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid