Læreplanatlas

Lesing emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.»
Norsk1954 s. 53 NB

I. Mål. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk.

Norsk1964 s. 52 NB
«Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på»
Norsk1954 s. 60 NB
Alle 1032 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Pensum.

I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og bilete, og bokskrivaren bør rettleie om arbeidstilfang og pedagogiske hjelperåder.

Samfunnsfags. 68 NB
«Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».»
Norsk1959 s. 30 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Han bør likevel konsentrere seg om én ting om gangen og ikke vanligvis lese flere emner jamsides.

Samfunnsfag1959 s. 74 NB
Alle 82 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB
Alle 248 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

Norsks. 27 NB

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

Norsk1992 s. 176 NB

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

Norsks. 49 NB
Alle 437 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

Norsk1991 s. 140 NB
Alle 37 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Ved å utforske og produsere både tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider.

Norsks. 109 NB

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

Norsks. 46 NB
Alle 188 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner