Lesing emne

Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette utbytte av dem for sin dannelse.

Herunder vil det da vise sig hvor de har vanskeligheter for at tilegne sig en fuld forstaaelse, og læreren maa da hjælpe dem hertil og gi dem de nødvendige ordforklaringer og realoplysninger.

Med længere øvelse vil de efterhaanden vinde større herredømme over sit organ og sit foredrag, og saaledes komme til at staa friere likeoverfor læsestoffet, kunne gjengi dette i langsommere eller hurtigere tempo efter dets indhold og form (digte bør jo som regel læses langsommere end prosa) og i det hele mere læse efter umiddelbar opfatning end efter regler og tegn.

rettledning. › Lesning.

Blir ( Blir oplæringen drevet efter lydmetoden, må læreren fra første stund venne barna til å dra lydene sammen til ord, uten først å uttale hver lyd for sig.

2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

I. Mål. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alders- steg, 2. skjøna det dei les.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… å se hva det dreier seg om. Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig. Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Munnleg eksamen vil gå ut på å lese opp, omsetje og kommentere eit stykke som er henta frå det intensive pensum.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

LITTERATUR

Kontakt med folkebiblioteket styrker låne- og lesevanene til elevene.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

De må etter hvert få oppleve å være aktive sendere og utvelgende og kritiske mottakere.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- referere og oppsummere tekster