Historie

V. Soge. › I. Mål.

… år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei …

V. Soge. › I. Mål.

På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

V. Soge. › I. Mål.

Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Soge. › I. Mål.

Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt).

Sams regjeringskontor for dei to rika.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Våre besteforeldres tid: a. Hvordan folk gikk kledd den gangen og hvordan de går kledd nå: Barn og voksne, menn og kvinner, til hverdags og til høgtid.

Norge greier det ikke.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ting for hver bygd og ting for større landsdeler.

Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

V. Soge. › I. Mål.

… og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og …

V. Soge. › I. Mål.

… på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar. Dei budde i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… de første arbeiderforeninger. Stemmerettskravet reises. Venstrepartiet blir til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene.

ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 — Olav Engebrektsson.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff— folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

Erkebiskopen borte.

V. Soge › I. Mål.

79 Med det målet for auga må sogeopplæringa ta sikte på å gjeva borna kjennskap til livs- og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årb, og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjø-landene, vestover

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

I 4. skuleåret skal ein ta til med å hjelpa borna til å få greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Soge › II. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

V. Historie. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til — så langt råd er i denne alder — å forstå det samfunn de lever i — at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Noko om korleis dette styret verka for Noreg.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip selv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium vitenskap.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksem d, s amf erd sl egr ei er.

Der ein har ei bygdebok, kan ho vera til mykje gagn for læraren.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Gamas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene:

V. Soge › II. Minstekrav.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.