Historie emne

I et nyt Cursus af to Aar giennemgaaes udførligere den forhen kortere behandlede gamle, især græske og romerske Historie, i to Timer om Ugen.

I 4de klasse gjennemgaaes kirkens historie i sine grundtræk, idet en kirkehistorie paa ca. 50 sider læses og repeteres.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norge. Velmagtstiden til 1130. Politiske og sociale forhold. Levesæt. Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. Island. Aandslivet.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens …

EKSAMENSREGLEMENT

I historie: Fyldigere kjendskap til de niere fremtrædende partier av oldtidens, fedrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution.

Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

MÅL

Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen.

111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

11. Minstekrav.

4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

king gjev mest mogleg i samanheng den indre voksteren i Noreg i tida før 1814, dei vilkår, hendingar og krefter som førde til frigjeringsverket, og hovuddrag og hovudpersonar i norsk historie i det 19.

FЕANSK › Pensum

I avgangsklassen skal ein ha ei lxrebok iverdshistoria frd 1815 til vdr eiga tid på om lag 200 sider.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Uorden kan i enkelte sammenhenger behandles son et hele.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. Når ein kjem til fjellstover og stabbur. Reinskiljing. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Vinterkleda til flyttsamane. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.

Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken

- gjøre rede for hvordan vitenskapelig tenkemåte og metode har omfattet stadig nye områder i moderne tid

LÆREPLAN I NATURFAG

Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Vgl Forskerspiren Bærekraftig Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet utvikling Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Historieforståelse og metoder

- drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur