Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… første Stuarter i England. Kampen mellem kongen og parlamentet. Cromwell, 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrigs tilstand ved Ludvigs dødt England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og …

EKSAMENSREGLEMENT

Historie: Fortellinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien.

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 — 80 — 90--årene).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

IV. Historie og geografi.

En forsøker å få elevene til å se årsaker til hendingene og virkningene for vårt land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

LÆRESTOFF

Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

LÆRESTOFF

180 til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv - seder - skikkar. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom …

I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

EMNEPLAN

I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervisningen legges slik opp at ulike synspunkter kommer fram.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier til løsning 5c ha kjennskap til ulike årsaker til at mennesker flykter, og vite hvilke forpliktelser Norge og det internasjonale samfunnet har overfor flyktninger 5d kjenne noen årsaker til nasjonale og internasjonale konflikter og peke på ulike fredsskapende tiltak, herunder FNs arbeid

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… lokale, nasjonale, regionale og globale sammenhenger i historien ha kunnskaper om lokale og nasjonale særpreg, og kunne møte andre kulturer på en reflektert måte kunne vurdere hva som former menneskers identitet i et historisk perspektiv kunne forstå hva makt er og kunne bruke denne kunnskapen til kritisk tenkning om ulike samfunnsfenomener i historien kunne forstå hvorfor samfunn er stabile eller …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar.

GENERELL DEL › Innledning

Teknologisk kunnskap er en del av allmenndannelsen - nysgjerrighet til å forstå dem som har levd og skapt før oss, og kraft til å trenge inn i egen natur og naturen omkring.

UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg seiv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre.

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

- forklare hva det vil si å tenke historisk til forskjell fra det å ha kunnskaper om historie, og hvorfor begge deler er viktig for å utvikle historiebevissthet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert