Historie emne

I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes Historie, som Kirkens Stilling i de forskjellige Perioder, Stædernes Opkomst og lignende.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og …

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

MÅL

… Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

MÅL

O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

LÆRESTOFF

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. De vanlige planter. Dyr og fugler. Insekter (nytte — skade). Naturvern (forurensninger) . Forandring og framskritt (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. Europa — latin — boktrykkerkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. …

LÆRESTOFF

På ungdomssteget bør ein ta for seg nokre regionar og kaste lys over utviklinga i seinare tid og forholda i dag i dei områda det gjeld.

LÆRESTOFF

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

Del 3 a › 2. MÅL

3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 …

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. …

Kompetansemål › Kunnskap og sannhetssøken

- reflektere over sammenhenger mellom vitenskap og teknologi i vår samtid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske sammenhenger mellom teknologiske, økonomiske og vitenskapelige endringer og vurdere betydningen disse endringene kan ha hatt for samfunnsstrukturer og menneskers livsvilkår og virkelighetsoppfatning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere årsaker til at samene har urfolksstatus i Norge, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og nå

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte emner fra antikkens filosofi og vitenskap, og utforske deres betydning i samtid og ettertid