Historie emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

MÅL › 7. klasse.

Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske utviklingen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

b. Harald Hårfagre: Han prøver å samle disse småkongerikene. Vinner over småkongene ved Hafrsfjord (872). For alderens skyld kunne Karl den store vært Haralds oldefar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 7. De eldste norske byene.

7. De eldste norske byene.

II. Litteraturhistorie. › Læremidler › 1. klasse

a) Verdenshistorie fra 1870 til nåtiden. Nordens historie til reformasjonen.

LÆRESTOFF

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

1. GENERELL INFORMASJON

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

I. Nordens historie

Tiden fra Vikingtiden fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt. Innhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også de somatiske avgrensede tidsperioder. Hovedvekten skal legges på vår nasjonale historie. En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet. En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den lokalhistorien, landet vårt tilhører, eller for eldre samfunnsforhold i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… til det industrielle samfunn og moderniseringsprosessene innenfor primærnæringene, og kunne drøfte hvilken betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet 1d kunne gjøre rede for befolkningsutviklingen, innvandring og utvandring 1e kunne forstå endringer i bosettingsmønster, familieformer og hverdagsliv og kunne se hvordan historien former egen identitet 1f ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters …

Kapittel 1:

Det skaper også bevissthet om hvordan vår tid er bestemt av menneskers valg i tidligere tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Kropp og helse

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Føremålet med faget Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår.

GENERELL DEL › Innledning

Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske kulturelle arv.

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Det handler om å vurdere hvordan samfunnsmessige strukturer, strømninger og aktører kan skape endringer.