Historie emne

Maalet for undervisningen i historie i middelskolen er „kjendskab til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende; kjendskab til vor borgerlige samfundsordning.“

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Historie.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende, at de skal have erhvervet fyldigere kjendskab til de mere fremtrædende partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands historie, udførligst for tiden fra den franske revolution fremdeles til Norges og de vigtigste andre landes samfundsordning.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 — 1814.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

LÆRESTOFF

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Kommentar til de enkelte enmer Historieundervisningen har til oppgava å gi elevene innblikk 1 andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forrce den verden cg det samfunn vi selv lever i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Folkesetnadsproblem : Folkeauken gjennom tidene. Problem med grisgrendt og tettgrendt busetnad. Områdeplanlegging. Folkesetnadsproblem i andre land. Storbyproblem.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter …

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling. Kvinnesituasjon.

Mål

I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… identifisere menneskesyn og samfunnssyn og kunne drøfte likestilling og likeverd i et historisk perspektiv ha kunnskaper om ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst

Kompetansemål › Antikken

- gjøre rede for kultur og samfunnsforhold i gresk og romersk sivilisasjon

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, og står, i veien for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet det historieskapte og historieskapende dreier seg om hvorfor endringer har skjedd og skjer i samfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden