Geografi emne

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer.

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Natur- og miljøvernspørsmål kan en på samme måte ta opp i mange sammenhenger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Mørketid nordpå: Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

klasse Ressurser i barnas hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle virksomheter for å vise omforming av energi og at en løser innføring i elektrisitet.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Emnet må vere med på å gjere elevane medvitne om kor grunnleggjande viktige ressursane er for miljø og livsform, og vekkje elevane til ansvar og engasjement for ei fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursane.

VERDEN RUNDT OSS › 4.-6. klasse

… musikkinstrumenter, elektrisitet, lys, speil, foto, kompass, magneter. Vær og klima: Registrering av vær, værvarsling. Årstider til noen vær- og klimafenomener. Klimatyper og levevilkår i andre land, veksthusområder. Men- neskets tilpasning til ulike naturforhold. Eksempler ved lyd og vann. Jordklode: Kart og globus. Litt om det indre av jorden. Jordskorpe, formende krefter, istider. Luftlaget rundt jorden, landskapsformer i andre land. Verdensbildet: …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Radioaktivt nedfall. Stråling. Mottiltak.

Kompetansemål › Landskap og klima

- forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i Noreg

Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger