Samfunn og politikk

Under punkt 4 må en trekke inn internasjonale forhold.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Utviklingshjelp kunne ha vore sett opp som eit eige underpunkt her, men av praktiske grunnar er behandlinga av dette spørsmålet lagd til emne 17.

Forståelse for at problemene er globale.

Del 3 a › 2. MÅL

… Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Fredsarbeid Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk — Norsk utenrikspolitikk — Norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske …

Del 3 a › 2. MÅL

… man på 3. årstrinn ”glemmer” å ta med seg grunnleggende kunnskaper og faglige ferdigheter fra 2. årstrinn. Det skal i det hele tatt være en del av faget å ta opp sammenhenger mellom fenomener. Oversikt over lærestoffet De emneområder som skal behandles er; 2. år: koordinert innføringskurs i emner hovedsakelig fra sosiologi og sosialantropologi, 3. år: norsk og internasjonal politikk.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer).

Del 3 a › 2. MÅL

… nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Fredsarbeid Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk — Norsk utenrikspolitikk — Norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid — Norge og u-land 3.3 …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Konflikt og konfliktløsning i det internasjonale samfunnet møter vi som et spørsmål om fred og sikkerhet.

INTERNASJONAL POLITIKK

Krav frå nasjonale mindretal, ev. støtta av medlemmer av same nasjonalitet i andre statar, kjem ofte i konflikt med ein nasjonalstat sine krav om suverenitet og ikkje -innblanding frå andre.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kunne forholde seg til eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg …

Del 3 a › 2. MÅL

… Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, …

Del 3 a › 2. MÅL

… type — Ulike teorier om årsaker til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk …

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.2 Studieretninger og linjer Allerede ved begynnelsen av den videregående opplæringen må elevene velge studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevene skal selv velge studieretning, linje og valgfag.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGA AV DEN VIDAREGÅANDE SKOLEN › 4.1. Grunnleggjande prinsipp

- etter avslutta grunnskole skal alle ha høve til å få vidaregåande opplæring,

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

- innen rammen av det undervisningstilbud som den videregående skolen gir, skal elevene så langt det er mulig selv få velge utdanningsveg.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen - Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.

C. Norsk utenrikspolitikk

Kommentar til de enkelte emner Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K) - Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her vil ein ha høve til å kaste lys over forholdet mellom kommuneadministrasjon, folkevalde og publikum på ein konkret måte.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkanalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Felles for desse typane av politisk påverknad er at dei ikkje går føre seg etter bestemte (formelle eller uformelle) reglar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

«Politiske ressursar» er nemnde spesielt i emne 9 (som del av ei oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild), men omgrepet kan like gjerne bringast inn tidlegare i kurset.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kort sagt er det eit mål at behandlinga av massemedia gir rom både for maktog kommunikasjonsperspektivet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Emnet «Produksjon og arbeid» høver godt som konkretisering av eit av underpunkta frå emne 2: Samfunn i stabilitet og endring, integrerande og oppløysande tendensar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan se på hvordan produksjonen organiseres, og hvordan virksomheten finansieres og styres.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva er rettferdig inntektsfordeling, og hva slags medbestemmelse bør det være på en arbeidsplass?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og rett Se ellers emnet Kriminalitet. Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har fått mer og mer fritid? Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet. Det kan være aktuelt å …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Mediestrukturen i dag I tilknytning til dette punktet kan en gå grundigere inn på spørsmålet om ytringsfrihet.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Ei viss drøfting av massemedia hører også heime i VKI, i samband med sosialiseringa (emne 3).

Kjønnsrollemønsteret

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Som kjeraestoff er hovuddrøftinga av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Ulike sider ved familien Kommentar: I kjeraestoffet er familien særleg behandla i emne 3 (sosialisering). Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjeraestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå. Eksempel: Familien i vårt moderne samfunn; problem og konfliktar; skilsmisse; bu- og oppvekstvilkår. Det kan også vere aktuelt å gå djupare inn i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.