Samfunn og politikk

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en om bestemte emner nær skolen eller lenger borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, havna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

5. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien — ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar,

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og ar- beidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… grafiske framsyningar, omskifta i dei tilhøve som ein skildrar, ved samanlikning mellom dei same slag ting (t. d. dei same slag reiskap) i dei ymse tidbolkane og dei ymse samfunna ein fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

94 3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram for Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett sk jerper straff en.

1. Dei skal byggja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon. 3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøy- ring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing — klage for råkøyring — heradsrett — dom — appell — lagmannsrett — appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa.

Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker:

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmanns- rett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embedsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. …

I siste skoleår må elevene få kjennskap til grunndragene i vår samfunnsordning.

1. Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Ful. …

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, — og livet i heimen i yrke og helg.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), …

Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

98 17. Verdenskrigen 1914—18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. Noreg medan heimskrigen stod på.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Det skjer en bilulykke: Politiforklaring tiltale for råkjøring behandling i byrett dom appell behandling for lagmannsrett appell Høgsterett skjerper straffen. Erstatningssaka.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

96 første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.