Samfunn og politikk

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Kyrkja i Noreg blir samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen pa hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne og storborgerne, især

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det var ting for kvar bygd og ting for større landsluter.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i midpunktet, seinare att i nokon mon i utkant.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, — og livet i heimen i yrke og helg.

4. En skal hjelpe elevene til å forstå betydningen av samarbeid og fred mellom folkene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeid ar-r ør sla.

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

Stigende etterspørsel fra midten av det 18. århundre krever økt produksjon.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

V. Soge. › I. Mål.

… Dei fekk bruk for mykje kol. Jarn til å byggja maskinar av viktigare enn før. Robert Fulton bygde det fyrste dampskipet, Georg Stephenson det fyrste brukande lokomotivet (1829). Heile samferdsla vart omskapt. Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

Då kom arbeidarane på berr bakke og leid naud.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra.

Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser:

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. (kort). 7. omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas …

V. Soge. › I. Mål.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta. I Vika og på veststranda vart det stort innsig av sild i denne tida. På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

Varebytte mellom bygd og by.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… mindre riker. Eks.: Vestgoternes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og …

Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

Stemmeretten utvides.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.