Samfunn og politikk

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skolen skal gje ei brei orientering om vår demokratiske styreform og om korleis ein tek opp og behandlar saker i ulike organ. I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… — håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. Romma i …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker skal det være egne opplegg.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) .

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til smør og ost. Frå egg til kylling. Mat frå garden. Lage smør og ost. Veve småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Og dette kan knytast saman med t.d. den økonomiske stoda i dag i store delar av Afrika, der kvinnene står i fare for å misse tradisjonane sine som næringsdrivande i jordbruk og handel når samfunnet møter moderne teknologi.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.). Aktuelt stoff.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og omgangsformer. Plan for trafikksikring. Besøk utanfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Reglar for klassebesøk i barnehage, aldersheim, annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må lære å forstå at sjølv om heimane er ulike, er dei alle ei ramme om familien og slekta.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Også når ein på annan måte vil prøve å påverke åtferd og holdningar hos elevane, t.d. i omgang med medelevar, når det gjeld medkjensle med andre og respekt for andre sine meiningar, bør ein leite etter dei høve som naturleg byr seg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helg og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og ute. Frå åker og eng …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

… gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… skolen (skolestyrar, lærarar, vaktmeister, anna personale, skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… personale, dagsrytme, operasjonar, vanlege sjukdomar, medisinar og andre boteråder, bakteriar, smitte, førebyggjande tiltak). Aktuelt stoff. 3. klassesteget Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. …

Lov og rett: Lovreglar. Politi. Domstol. Vedtekter som gjeld barn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

På ungdomssteget bor dei (å ei breiare oversikt.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske …

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det kommunale sjølvstyret: Kommunale oppgåver. Kommuneval. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skattar. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgåver i eigen kommune.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I trafikken : Trafikkregler. Sykkelen. Årsaker til ulykker. Nervegifter og rusmidler: Tobakk. Alkohol. Sniffing. Narkotika. Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker. På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter. Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn

Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar Nordisk …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. Varer som losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og fjære. Tang og tare. Hummer, krabbe, blåskjell, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, abbor, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisningen skal hjelpe til å bevare vår nasjonale egenart og identitet, men den må ikke føre til sjåvinisme og nasjonal trangsynthet.