Samfunn og politikk

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning

- sammenlikne liberalismens og marxismens ideologiske grunnlag

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Samfunnskunnskap

- gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

Demokrati og medborgerskap

Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet.

Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet.

Arbeids- og næringsliv

Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse.

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett

GENERELL DEL › Innledning

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har seiv medansvar for dette.

GENERELL DEL › Innledning

Og skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel.

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Internasjonale politiske systemer og aktører

Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører.

Kompetansemål › Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

- gjøre rede for regionale og globale samarbeidsformer

Kompetansemål › Internasjonale politiske systemer og aktører

- sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Internasjonale forhold

- definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Samfunnskunnskap

• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid Etter 10.

GENERELL DEL › Innledning

26 Det samarbeidende menneske En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem.

Samfunnskunnskap

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei …

Geografi › Kompetansemål etter 7. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage mat frå ulike kulturar

Geografi › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

Geografi › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk

Geografi › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Norge og i Finland

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Geografi › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i Norge, deriblant døves kultur og samisk kultur

Geografi › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk

Geografi › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre

Demografi og utvikling

Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike og drøftingar av ulike typar utvikling.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Geografi

- kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking

Kompetansemål › Samfunnskunnskap

- beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Samfunnskunnskap

- beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene

Geografi › STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Samfunnskunnskap

- analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep

• samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Geografi › Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne språksituasjonen til kvener og andre finsk-ugriske minoriteter

Geografi › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Digitale ferdigheiter vil dg seie a vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for intemettbasert kommunikasjon.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Samfunnskunnskap

- gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

Kompetansemål › Markedsteori

- gjøre rede for prisdannelsen for en vare eller tjeneste som selges i et marked med fullkommen konkurranse

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

Geografi › UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer.

Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi

Kompetansemål › Menneskerettighetenes verdigrunnlag

- diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet

Menneskerettighetene i politisk praksis

Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene, inngår i hovedområdet, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter.