Vurdering emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

79 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1925	Middelskolen (1925)	«Der bør også ved eksamen være anledning til å prøve eksaminandens evne til å oplese og gjengi innholdet av et ukjent stykke.»	Norsk	s. 8 NB
		Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.	Norsk	s. 10 NB
		Alle 5 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som …	Norsk	1947 s. 57 NB
		11. Minstekrav. : 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å firma svar på spørsmål som læraren gjev.	Historiei planen: Soge	1947 s. 80 NB
		Alle 103 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et …	Norsk	1959 s. 23 NB
		Ved avgangsprøven kan eksaminandene få tilleggsspørsmål i det stoffet de 100 sidene omfatter, altså også i svensk og dansk.	Norsk	1959 s. 22 NB
		Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.	Norsk	1959 s. 27 NB
		Alle 57 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Alle elever som ønsker å bli vurdert etter kravene til høyeste kursplan, må følge kurs som bygger på Plan 2.»	Norsk	1964 s. 22 NB
		VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål. 2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til …	Norsk	s. 93 NB
		VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære. 93 3- Pensum — muntlig prøve Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne greie to av disse fem krav: i.	Norsk	s. 93 NB
		Alle 87 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«- norsk skriftlig hovedmål»	Norsk	ca. s. 44 NB
		I. Muntlige bruk av språket a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).	Norsk	ca. s. 29 NB
		I. Muntlige bruk av språket Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, nen hvor mange oppgaver sos blir gitt, vil kunne variere.	Norsk	ca. s. 30 NB
		Alle 69 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VURDERING Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 214 NB
		ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket Er det ein trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og sakleg vurdering frå medelevar gje inspirasjon til å gjere det betre neste gong og …	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 103 NB
		Alle 86 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	5. VURDERING Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.	Samfunnsfag	1985 s. 169 NB
		5. VURDERING Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål.	Samfunnsfag	s. 110 NB
		5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk.	Norsk	1992 s. 90 NB
		Alle 543 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 3: Vurdering Eksamenskarakterane og standpunktkarakterane skal til saman dokumentere brei skriftleg kompetanse i norsk.	Norsk	s. 24 NB
		Kapittel 3: Vurdering Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som …	Norsk	s. 26 NB
		Alle 75 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Vurdering Eksamen for elever Årstrinn Ordning Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen.	HistorieVg3 studieforberedende utdanningsprogram	Kompetansemål · Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 2006 s. 80
		Kompetansemål › Vurdering › 10. årstrinn Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk sidemål skriftlig …	NorskVg2 yrkesfaglige utdanningsprogram	Kompetansemål · Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Udir
		LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne … Eie vene skal ha to standpunktkarakteren En skriftlig, og en muntlig som vurderer elevens måloppnåelse i forhold til bruk av muntlig sjanger uavhengig av språkkoder.	Andre fag	s. 210 NB
		Alle 121 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.	Norsk	s. 10 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i samfunnsøkonomi 2.	Samfunnsfag	s. 6 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle kompetansen sin i faget.	Norsk	s. 10 Udir
		Alle 380 sitater

79 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
M87 – samiske planer 9 sitater
R76 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 19 sitater
R94 – samiske planer 22 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
L97 – språklige minoriteter 8 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 10 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
LK06 – språklige minoriteter 11 sitater
LK06 – samiske planer 65 sitater
LK20 – språklige minoriteter 35 sitater
LK20 – samiske planer 116 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
LK20 – voksne 29 sitater

Vurdering emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner