Vurdering

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.✓

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.✓

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget,✓ og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.✓

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok. Det følger av det som er sagt under punkt 4 om arbeidsmåter at det ved karaktersetting må legges vekt på elevenes arbeid både på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

Del 3 a › 5. VURDERING

… den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen. De generelle retningslinjene for vurdering står i kap. 8.1 i del 1 av Læreplan for den videregående skole. Elevene får standpunktkarakter for hvert årskurs. Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens jevne arbeid, på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap. En må ved vurderingen legge stor …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk.

5. VURDERING

- norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg - norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

I. Munnleg bruk av språket

Han krev også eit visst tempo i arbeidet, både når det gjeld å orientere seg i tekstar og å formulere skriftleg.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Elevene skal ikke opp til noen felles skriftlig eksamen, og valgfriheten når det gjelder arbeidsstoff og arbeidsmåter, er temmelig stor.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøven, vil være på sidemålet.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.

Del 3 a › 5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

C. Arbeidsteknikk .

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

Del 3 a › 5. VURDERING

Seiv om det er mest i tråd med fagets mål å knytte eksaminasjonen til utlevert materiale, er det fortsatt mulig å bruke en mer tradisjonell eksamensform.

5. VURDERING

Prøvinga i faget bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at ho kan motivere og fremje læringa.✓

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Norsk vidaregåande kurs I i studieretning for handel og kontor 110 Prøving Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Ein sentral funksjon blir derfor å sørgje for ei slik tilbakemelding.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.✓

5. VURDERING

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.✓

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.✓

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner elevane si evne til å ordne, setje seg inn i og gjere greie for eit emne.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

5. VURDERING

En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må også legge vekt på arbeidet med tilvalgsstoffet.

5. VURDERING

Vurderinga må knytast til elevane sitt daglege arbeid og bli ein naturleg del av skolearbeidet.

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

En skal også ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt og beintfram, og på innsikt, tame og kunnskapar som elevane viser.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det bør regnes som et positivt moment at en elev viser innsatsvilje og ansvar i gruppesituasjonen, men en må være forsiktig slik at en ikke gjør urett mot elever som har sin styrke i individuelt arbeid.