Læreplanatlas

Håndskrift, staving og rettskriving emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.

Hele planens. 678 NB
Alle 2 sitater
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

Store Bogstaver læres ikke, førend Børnene nogenlunde kunne skrive Sammenskrift med smaa.

Norsks. 9 NB
Alle 9 sitater
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)

11 Øvelse i stavning bør ikke ophøre, nåar den sammenhængende læsning begynder; vanskeligere ord bør jevnlig forlanges stavede.

Norsks. 11 NB

Udenadstavning bør af og til foretages bele skoletiden igjennem.

Norsks. 11 NB
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en …

Norsks. 46 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene»
Norsk1962 s. 57 NB
«Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.»
Norsk1965 s. 56 NB

I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

Norsk1964 s. 47 NB
Alle 174 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1.

Ortografi og tegnsetting kommer med i forbindelse med skriftlige arbeider og som systematiske øvinger (utfyllingsoppgaver, forberedte diktater).

Norsks. 66 NB

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

Norsks. 84 NB

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

… ønskelig å skaffe seg nøyere rede på elevenes kjennskap til grammatikk, og få et klarere bilde av hvor støe de er i ortografi og tegnsetting.

Norsks. 63 NB
Alle 4 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, …

Norsks. 55 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem …

Norsks. 27 NB

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1.

Norsks. 45 NB
Alle 7 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilde, avsnitt, linjelengde, illustrasjoner.

Norsk1991 s. 140 NB
Alle 10 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål»
Norsks. 14 NB
Alle 2 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Norsks. 44 NB
Alle 11 sitater
26 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner