Håndskrift, staving og rettskriving

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

3. Rettskriving: E—æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o—u, kort og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant,

Rettskriving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, skj,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne.

-ng, -nk.

Diktaten. Til diktat bør ein òg nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset òg), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 * 5.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra.

111. Norsk. › I. Mål.

4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o.

Dette må ein passa på gjennom alle skuleåra.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… vara, kjenna brenna, kjende brende, dam kam, demma kjemma, nær vær, lang tang, tanke banke. Barna skriver alle de rimord som de kan finne til oppgitte øvingsord. Å finne eksempler til rettskrivingsregler. Eks.: Hvorfor skriver vi å-lyden forskjellig i ord som: B: odd, tåle N: odd, bråna ? Hva er det for regel som bestemmer skrivemåten av stygg, stygt? Synonyme …

Rettskriving:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

63 Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift, 4.

3. Rettskriving:¹ Reglane om e—æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Carita Hassler Goranssons undersøkinger viser at pikene har skrevet stavelisten 91 pst. riktig i 7. klasse. Det tilsvarende tall for guttene er 86 pst. I hennes undersøking er tatt med 335 av språkets vanligste ord.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

Rettskriving:

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen. Serleg verdlaus er ho i småklassene. Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret. Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å …

111. Norsk. › I. Mål. › 1. Dobbelmedlyd.

1. Dobbelmedlyd. 2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste …

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnellge ord.

Rettskriving:

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt og lang å-ljod, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedljod, N: kj, kkj, ki, kg, kei, køg, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, …

Ein skal òg venja dei til å ikkje dela ord når dei tek til med ny line.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastset ja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Rettskriving.

III. Norsk › I. Mål.

å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7. å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant, B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine.

111. Norsk. › I. Mål.

Carita Hassler Gåransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

… k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterraknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U. S. A. og med kontrollprøver ved Tøyen

Framgangsmåten ved trykkskrift.