Håndskrift, staving og rettskriving

111. Norsk. › I. Mål.

2. Rettskriving. Elevane skal greia dei fleste av desse rettskrivingsvanskane:J

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

Arbeidsoppgaver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonso- nant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord , B: kj, ki, ky, skj,

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd, N: kj, kkj, ki, ky, kei, kø

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna tærer avskritten (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

… gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke. Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord. Å finna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt? Borna lærer …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ordpensum. Det har vist seg å være av betydning for barna å ha et høvelig og nøye utarbeidet ordpensum for hver klasse.

Rettskriving.

111. Norsk. › I. Mål.

3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

B: og—å, —N: og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Av slike arbeidsoppgåver kan ein nemna: Å finna fram til analog skrivemåte. , Døme: N: gut —stut, han —kan, til—vil, fara —vara, kjenna — brenna, kjende —brende, dam —kam, demma —kjemma, nær — vær, lang —tang, tanke —banke — B: gutt —slutt, han —kan, til —vil, bare —fare, kjenne —brenne, kjente —brente, dam — kam, demme —kjemme, nær —vær, lang …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same …

3. Rettskriving: E—æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o—u, kort og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant,

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidd ordpensum for kvart skuleår.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører lil ordpensumet for klassetrinet.

Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70—80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

111. Norsk. › I. Mål.

2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis …

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

I. Mål.

Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa.

Ordensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Diktaten. Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

Lang og stutt å-lyd i vanlege ord.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 1 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsoppgåver; Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og einskild medl jod, (B: hv,l, lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnelige ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

… krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver. Her nevnes noen eksempler på slike oppgåver: Å finne fram til analog skrivemåte. Eks.: B: gutt — slutt, han — kan, til — vil, bare — fare, kjenne — brenne, kjente — brente, dam — kam, demme — kjemme, nær …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

Framgangsmåten ved prentskrift.

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole, Oslo.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.

Formen av bokstaverte og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.