Håndskrift, staving og rettskriving

For at kunne optages i en høiere Almueskole kræves, at Børnene kunne gjøre Rede for de vigtigste Fortællinger af det gamle og nye Testamente, samt Luthers Catechismus, at de kunne læse reent, skrive Sammenskrift og kjende de fire Regnemaader i hele Tal.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftforming Som allerede nevnt blir det foreslått å kalle skrivefaget skriftforming for å gi det en betegnelse som peker direkte mot selve den prosess å forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne. Det er grunn til å understreke at det dreier seg om et viktig læringsområde, og at det blir av større betydning jo mer arbeidet i skolen individualiseres og jo mer elevene lærer å arbeide selvstendig. Normalplanutvalget kan ikke se at de …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget kan ikke se at de forskningsresultater som foreligger gir støtte for et bestemt valg av bokstavformer, progresjon, læremidler o. 1.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planforslaget er det lagt stor vekt på at elevene helt fra begynnelsen øver inn en ledig skrift med naturlige og lette skrivebevegelser og minst mulig belastning av kroppen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kravene til riktig sittestilling, muskelbruk og avspenning er framhevet i samsvar med den oppmerksomhet skrivefaget har fått fra medisinsk hold.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Som det framgår av Normalplanutvalgets timefordelingsforslag, foreslår utvalget at skriftforming blir lagt til læreren i norsk på alle trinn.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette forutsetter at alle lærere får den nødvendige innsikt i skriftforming og skriftvurdering i løpet av lærerutdanningen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med fri-

skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å si og skrive.

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skriftforming.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Når elevene skriver og former ordene, blir det tatt i bruk sanser som også kan lette innlæringen.

Videre gjelder det arbeidet med å oppnå en tydelig og naturlig skriftform og sammenbinding av skriftbokstaver.

Her viser en til plan for skriftforming.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevenes skriftlige øvinger foregår for en stor del på tavlen.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevene kan med fordel bruke ekstra bløte blyanter og skrivebøker med sterkt opptrukne lin ier/ruter.

NORSK › 1. Generelle merknader.

h). Vanlig handskrift. Elevene bør lære å skrive blokkskrift med kulepenn eller blyant, f. eks. gjennom rutene på skrivetavlen.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Elevene bør lære å skrive blokkskrift med støtte i rutene på en skrivetavle, og sitt eget navnetrekk for kvitteringer osv.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… en mer nyansert modulasjon av talespråket. Blinde har f. eks. ofte en tendens til å snakke med for sterk stemme når de samtaler med en annen person, b). Oppøving av korrekt ortografi. Sterkt svaksynte og blinde har vanligvis langt mindre trening i lesing enn det andre elever kan ha fra bøker, tidsskrifter, aviser osv.,og det de leser, er som oftest …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikla handskrifta må leggjast tidleg.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skriva og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Dei får — utvikla ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 .

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

… personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 . klasse og seinare får elevane øving i skriftfremjande aktivitetar før og samtidig med at dei lærer bokstavar og tal.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeida med å vidareutvikla ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og har eit personleg preg.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… utvikle en mer nyansert skriftlig framstillingsevne. (2.-) 3. klasse Bundne skriveøvinger: Skriftlige øvinger innføres ikke før eleven har etablert et godt grunnlag for å uttrykke seg skriftlig på morsmålet og har tilegnet seg et godt muntlig språk på norsk. Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler. Rettskrivning: Sees i sammenheng med uttalen.