Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Meningen er ikke, at den norske stil skal være en kundskabsprøve, endmindre at der ved bedømmelsen af besvarelserne skal sees paa detaljeret kundskab i et enkelt fag; men der fordres, at stilen skal have et indhold, og at dette indhold skal være i det væsentlige korrekt og have en vis fylde.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Derefter gaar man efterhaanden over til friere øvelser.

å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3. skriftlig å fremstille tankene sine i naturlig og riktig form uten grove ortografiske feil.

Der legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

gå fram på denne måten med rettingen: 1) Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2) læreren kontrollerer kladdene, 3) barna fører stilen inn i bøkene sine.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i hvordan de ulike oppgavetyper kan besvares, og læreren må søke å hjelpe den enkelte elev med de skriftlige arbeidene på skolen.

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. trinn.

MÅL

- øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

IV. Språket i bruk

— referat, rapport, meldinger

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Formålet med øvinga må vere i aukande grad å gjere elevane i stand til å bruke språket skriftleg, dels i yrkessamanheng, dels i ein friare samanheng for å gje uttrykk for eigne tankar og røynsler.

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv skrive tekster i ulike kreative sjangere

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive utviklingen av egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive litterære tolkninger og sammenlikninger

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte

Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å bygge opp en samfunnsvitenskapelig fagtekst som presenterer saklige argumenter fra ulike perspektiver og ståsteder.