Tekstskaping og respons emne

Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

IV. Literaturhistorie.

Mindre feil i det enkelte eller av mere formel art kan merkes i margen og overlates til elevens egen rettelse.

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet : »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med orden og tydelighet i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette maal skal naaes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse og …

MÅL.

b Stilar som ein arbeider ut i klassen, går ein fyrst igjenom munnleg.

Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar kvar gong).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme.

IV. Plan 1.

Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Fri skriftlig framstilling: Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker og ideer de har.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. 9. klassesteget Studieteknikk: Ein …

A. KJERNESTOFF

- sakleg og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar. Øvingar i å setje overskrifter.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

… elektroniske medium og film. Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse). Livsproblem, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .). Rettskriving, teiknsetjing, tekstbehandling.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter