Tekstskaping og respons emne

IV. Literaturhistorie.

Av hensyn til de skriftlige øvelser i landsmaal vil det dog som regel ikke la sig gjøre at skrive flere end 14 stiler i 1ste og 2den klasse, hvorav 3 eller 4 ekstemporale, og 12 i 3dje klasse, hvorav 3 ekstemporale.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted naar der skal bli tid til ordentlig gjennemgaaelse.

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

II. Minstekrav. 1

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

II. Minstekrav. 1

(Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Fra første stund i skolen bør elevene også få gi uttrykk for sine opplevelser, tanker og meninger gjennom bevegelser, ord, lyd og musikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

I. Munnleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

Kapittel 1: Generell informasjon

Språkopplæring Gjennom norskfaget skal elevane, kvar etter sine eigne føresetnader, lære å uttrykkje seg klart og eintydig, både skriftleg og munnleg, samstundes som dei skapande evnene blir nørte og nærte.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Elevane skal kunne arbeide aktivt med å utvikle ein tekst frå idé til SIDE 124 NORSK

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal oppleve skriveopplæringen som meningsfull ved å skape tekster i ulike sjangre og for ulike formål og ved å kombinere skrift med andre uttrykksmåter.