Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… er tilfredsstillende baads med hensyn til form og indholde Meningen er ikke, at den norske stil skal være en kundskabsprøve, 'endmindre at der ved bedømmelsen af besvarelserne skal sees paa detaljeret kundskab i et enkelt fag; men der fordres, at stilen skal have et indhold, og at dette indhold skal være i det væsentlige korrekt og have en vis fylde.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd heime, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver i alt ca. 15 oppgaver; av dem kan 5 være skolestiler.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og …

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

I den skriftlege opplæringa må ein ikkje i byrjinga setje så strenge formelle krav at elevane far inntrykk av at rettskriving og teiknsetjing er det viktigaste ved skriftleg framstelling.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

108 Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

C. Arbeidsteknikk .

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ulike sjangrar: Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

SPRÅKLÆRE

Kunnskap om komposisjon og stilistiske virkemidler er også en hjelp til å få fram budskapet i egne tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, sym- boler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnskunnskap innebærer å strukturere tanker og å utforme og arbeide med tekster som er tilpasset formålet.