Tekstskaping og respons emne

I de to sidste skoleaar øves børnene i skriftlig gjengivelse af en oplæst fortælling samt, om muligt, i mere selvstændig fremstilling af kjendt stof.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Naar man senere finder at kunne gaa videre og begynder at lade eleverne skrive stile af ræsonnerende art om emner, hentede fra almindelige, men høiere liggende livsinteresser, bliver det lærerens opgave under henvisning til konkrete livsforhold at faa eleverne til at se, at de kjender mere til emnet, end de selv ved af, og at hjælpe dem til at klare …

IV. Literaturhistorie.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes at finde en enkel, koncis og likefrem form.

Der gives regelmæssig en skriftlig opgave hver uke — som skole- eller hjemmearbeide.

MÅL.

I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar; i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar kvar gong).

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

84 3. tre timers oppgave i korrespondanse, skrivning av søknad, utarbeiding av kort diskusjonsinnlegg over oppgitt emne eller liknende.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2.

Undervisningen skal sikte mot: i. å styrke elevenes evne til å ordlegge seg rett, greit og naturlig i muntlig og skriftlig sakprosa, og å utvikle deres evne til å gi uttrykk for kjensler og indre opplevinger,

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… naturlig og/eller nødvendig med en videreføring. Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom. Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, kan også nyttes på 9. trinn. Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag. Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 8. trinn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av …

LÆRESTOFF › 4. Skriftlig bruk av språket

4. Skriftlig bruk av språket

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeid med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artikler, intervju, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksut- styr og datamaskin. Planlegge, intervjue, redigere tekster, lage foto. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene mest mulig lettleste og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstaver og tegnsetting.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster