Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Maalet er, at eleverne paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillente maade kan skriftlig behandle opgaver, passende for deres alder og udvikling.

IV. Literaturhistorie.

Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet naar elevene gjennem tilstrækkelig øvelse faar anledning til at føre sig lærerens veiledning til nytte.

I klasse III skrives stiler som de der gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning, efter opgavenes art.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 5, Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn: Punktum. 7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i å se ett og samme ord i forskjellige former. En bør ikke …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

4 —5 stiler skrives på skolen i dobbelttimer etter at elevene hver gang har fått noen dager til å samle stoff, og læreren får da anledning til å rettleie hver enkelt elev om stoffvalg og komponering.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver 4 —5 enkle brev til venner og slektninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det må bli en viktig oppgave for læreren å medvirke til at barnefantasien får rike impulser og muligheter for uttrykk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

I. Muntlige bruk av språket

Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

I. Muntlige bruk av språket

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. Særleg gjeld dette dei første skoleåra. Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling. Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna …

2. MÅL

Hovudmengda av øvingane bør difor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med. Dei kan og skrive klassebøker. På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet. Rettskriving: Formell dugleik må utviklast gradvis, men rettskrivingskrava må …

SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

4.–6. klasse Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datautstyr. Planlegge, instruere, redigere, tekste, vise fram. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom norskopplæringa skal elevane lære at det å skrive godt, inneber at ein avpassar innhald og språkføring etter samanhengen ein skriv i.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive utviklingen av egne tekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme

Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt.