Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

IV. Literaturhistorie.

Av og til bør elevene tilholdes at opstille en skriftlig disposition, som de skal følge i sin besvarelse.

IV. Literaturhistorie.

Fra dette utgangspunkt føres da tanken naturlig ind paa behandlingen av hovedspørsmaalet.

Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og til diktat.

… være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat. Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk. De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I 3dje klasse leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal gis muligheter for allsidig utvikling av den skriftlige ferdighet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Skriftleg opplæring kan ein ikkje sjå på isolert, men som ein del av heile morsmålsopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane må få øving i å bruke språket når det er behov for å gje meldingar eller saklege orienteringar og utgreiingar.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

SKRIFTLIG

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

2. MÅL

2.1 Kommentar til målet Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakersituasjoner, reaksjoner og uttrykk, og få fri trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- skrive informative og argumenterande tekstar, få noko røynsle med å skrive til dømes søknader, formelle brev og andre sjangrar dei har bruk for, samarbeide om å lage prosjektplanar, føre dagbok i samband med eit prosjektarbeid og skrive vurderingar av arbeidsgang, produkt og læringsutbyte.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

LÆREPLAN I NORSK

Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i sosiologi og sosialantropologi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.