Tilpasning og variasjon emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i 1ste klasses 2det halvaar gaar» | Norsk | 1903 s. 13 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | II. Skriftlige øvelser i landsmaal. Dette gjælder ogsaa den utstrækning hvori de skriftlige øvelser maa drives hvis man skal naa det maal loven opstiller. | Norsk | s. 68 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. ) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. | Norsk | s. 50 NB |
I. Mål. › Innleiing. Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det. | Norsk | 1964 s. 50 NB | ||
| Alle 250 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege. | Norsk | 1959 s. 30 NB |
| Alle 13 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.' | Norsk | s. 65 NB |
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs. | Norsk | s. 61 NB | ||
| Alle 59 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med» | Norsk | s. 33 (utledet) NB |
«Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.» | Norsk | s. 24 (utledet) NB | ||
«Differensieringen kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder.» | Samfunnsfag | s. 110 (utledet) NB | ||
| Alle 87 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 106 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære: Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 101 NB | ||
LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert. | Historiei planen: Samfunnsfag (7.–9. klassetrinn) | s. 180 NB | ||
| Alle 127 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjemestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa. | Norsk | s. 32 NB |
B. TILVALGSSTOFF 110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten. | Norsk | 1985 s. 110 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram. | Norsk | 1992 s. 18 NB | ||
| Alle 550 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I KROPPSØVING Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. | Andre fag | s. 152 NB |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
GENERELL DEL › Innledning Både ved eksempler og praksis bør opplæringen gi erfaring med disse trinnene i forskning - som nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebegjær: å gjøre iakttakelser, å søke og finne forklaringer, å se implikasjoner og prøve holdbarhet. | Generell del | s. 18 NB | ||
| Alle 101 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter | Norsk | s. 6 Udir |
| Alle 10 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 17 sitater
- M87 – samiske planer 8 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- R76 – samiske planer 16 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Differensiert opplæring etter elevenes forutsetninger
- Elevenes valg av utdanningsvei
- Elevmedvirkning ved valg av lærestoff
- Tilpasset og variert lærestoff
- Tilpassing av opplæringa til interesser og lokale forhold
- Undervisning og arbeidsformer
- Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver
- Variasjon i undervisningen