Leseopplæring emne

Ved Læseøvelserne paases det, at Børnene læse rent, rigtigt, tydeligt, langsomt og med det rette Tonefald.

Disciplene maa tilholdes at forberede sig til sin Læsning.

Ved siden av at indøve elevene i ren og sikker læsning bør man ogsaa sætte sig som maal at elevene lærer at læse naturlig og …

… »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med …

… »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med …

rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

II. Minstekrav. 2

… viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… ta mer enn ca. 5 minutter av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

Klasse I

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

— Elever som er flinke til å lese opp, kan få til oppgave å framføre dikt.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør legge vekt på riktig uttale av de enkelte lyder og naturlig f rasering.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing av lyrikk og prosatekstar bør byggje på estetisk oppleving.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhengande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

… (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Kapittel 1: Generell informasjon

Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal".