Leseopplæring

NORSK › MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug.✓ Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

NORSK › MÅL.

Hugs allstødt at i lesetimane skal borni fyrst og fremst læra å lesa.✓

NORSK › MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing.✓ Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

Læraren må ikkje sleppa eit lesestykke, fyrr klassen kann lesa det nokolunde fullnøgjande.✓

NORSK › MÅL.

Heimeleksor i lesing gjenom alle skuleåri, som regel til kvar dag.✓

NORSK › MÅL.

Periodar eller bolkar som elevane hev serleg vandt for å greida, bør dei lesa fleire gonger og helst fleire born.✓

5. Upplesing næste dagen. Kvart barn må få lesa ein samanhangande del av lesestykket, utan uppstykking, og utan avbrot og rettingar i utrengsmål.✓

NORSK › MÅL. › Lesing.

Det gjeld gjenom heile skulen, men framum alt i dei fyrste skuleåri, at borni alltid må lesa langsamt og stødt, — gissing og hakking må✓ ein arbeida imot.

NORSK › MÅL.

Ein må leggja vinn på at borni les langsamt, tydeleg, høveleg høgt og med rett tonelag.

NORSK, › 2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

NORSK, › rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

NORSK, › rettledning.

… hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål. Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen …

NORSK, › rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

NORSK, › rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

NORSK, › rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

NORSK, › rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

NORSK, › rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

NORSK,

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

NORSK, › 2. Lesning.

Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK › MÅL. › 2. Lesing.

… fyrste stund mest mogleg førast fram som naturleg tale. Vanskelege lesestykke går ein igjenom fyrr ein les dei; vande og ukjende ord greider ein ut um. Ljodstaving, aldri staving, dersom ljodmetoden vert nytta. Både under tale- og leseøvingane må ein leggja stort brett på rett munnstode og at borni talar tydeleg og reint. 3. Skriftlege øvingar, knytte til heimbygdskunnskap og