Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.
Leseopplæring
Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgave
Muntlig lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
… utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:
Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:
Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
… gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for tilegnelse av leseferdighet. En …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:
Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Slik høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
… skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder. Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt. Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes. Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stilleleshing og mellom lesning på skolen og hjemme. Om mulig …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:
Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler.
