Leseopplæring

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framsfelling bør elevane fa noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevibredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… og mottakelege for det stoffet gjeld. Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt — og av kven — må rette seg etter korleis verket er. Høgtlesing bør ein alltid førebu seg til. Dersom det kan skaffast gode innspelingar, bør dei brukast. I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime. Dersom …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

Høgt- og stillelesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i — skjermlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing av lyrikk og prosatekstar bør byggje på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving.

ARBEIDSMÅTAR

Høgtlesing bør etter kvart gå inn i opplegget. Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje vekt på oppøving av tale, røyst og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… skal følgje med i same boka. Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet. Stillelesing: Dei aller fleste …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Særleg bør ein arbeide med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving. Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør derfor fa mykje trening i samanbinding som lyd- og lytteleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I leseundervisninga kan ein kombinere element frå ulike lesemetodar, lydmetoden, ordbiletmetoden og setningsmetoden.

Sansetrening ved konsentrasjonsøving, øving i å lyde etter og leggje merke til, oppøving av retningssansen og taktilsansen, motorisk trening.