Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.
Leseopplæring
Utkast og lover
Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.
Til å begynne med vil det være naturlig for elevene å uttale de ordene de leser.
I blant vil det passe å la en elev lese for hele klassen eller for en gruppe, men stillelesning må komme inn alt på første
Han må lære elevene å bruke bøker effektivt (register, bilder, tabeller, oppslagsord o.l.), og han må veilede dem i opplesning.
Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.
En skal ikke stille det krav at alle elever kan lese høyt for en stor gruppe på dette første trinn.
I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»
Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.
Høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.
Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.
Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.
Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.
Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i
Høytlesning bør alltid være forberedt.
enten ved høytlesning,
Høyt- og stillelesning. Klar uttale.
NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning
… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …
NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning
… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.
Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.
På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.
2. I Modersmaal.
2. I Modersmaal.
… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …
KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Høgtlesing er ei særleg verdfull fellesoppleving heilt frå første skuledagen.
KAPITTEL 7 › LITTERATUR
KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET
… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.
KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse
Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.
