Leseopplæring

MUNNLEGE ARBEIDSFORMER

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.✓

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Høgtlesinga bor ta sikte på at kvar elev skal utvikle seg når det gjeld klar uttale, riktig intonasjon og levande formidling av innhaldet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhengande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… skåne alt etter behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… er tilfelle når ein studerer ulike teksttypar og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere …

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

ARBEIDSMÅTER

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Munn lege ar be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg åta opp på det 1. årssteget.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

Dei må øve seg i høgtlesing og andre munnlege aktivitetar.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein slik aktivitet har minst to funksjonar han er eit ledd i behandlinga av det stoffet som klassen arbeider med, og er også med på å auke dugleiken hos elevane til å lese hogt.

Leseøvingene knyttes til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad.

Slike øvinger vil det særlig være naturlig å ta opp i første årskurs.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhangande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

B. TILVALGSSTOFF

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. Arbeidsteknikk .

En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både …