Læremidler og valg av lærestoff emne

Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af den nyere Tid i Verdenshistorien og Nordens Historie.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i 2den klasse gjennemgaar sætningslæren og ordføiningslæren, og i 3dje og 4de klasse repeterer og indøver yderligere det som før er gjennemgaat; hvad der før er forbigaat eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere.

1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker, som før.

Derpå utvides den grammatiske kunnskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, således at man i klasse I gjennomgår det vesentligste både av formlæren og syntaksen, og i klasse II og III repeterer og ytterligere innøver det som før er gjennemgått; hvad der før er forbigått eller kun løselig behandlet, gjennemgåes da nøiaktigere.

III. Rettleiing.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klårar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er tørde opp til minstekrav.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

85 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur).

111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Med sikte på rett målføring øver ein inn grammatikk gjennom skriftleg og munnleg analyse i tilknyting til ei stutt lærebok, gjerne den som elevane har nytta i folkeskulen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Kl. II. Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøygningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøygningsøvingar.

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

Pensum.

IV. Dessutan skal ein ha ei lærebok i samfunnslære på om lag 100 sider, dvs. noko større enn læreboka for realskolen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

LÆREMIDLER

196 Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gjennom et rikholdig tilbud av morskapsbøker, etter hvert med økende vekt på kvalitetslitteratur, vil denne siden av leseopplæringen være et viktig korrektiv til den mer nyttebetonte studielesning.

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

HJELPEMIDLER

Skolekringkastingsprogrammer, klassesett av tekstheftene og lydbånd med pod teknisk kvalitet Utvalg av inntalt skjønnlitteratur på lydbånd eller grammofon plater.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike typer samarbeid om et vidt spekter av litteratur, teater, TV, video og film, elektroniske tekster, tekster med rot i ungdomskulturer, utveksling av egne tekster o 1.