Læremidler og valg av lærestoff emne

Maalet for Undervisningen i Modersmaalet, forsaavidt dette er Gjenstand for mundtlig Prøve, bør forstaaes saaledes, at Disciplene kan tydeligt og forstandigt oplæse et Stykke i den paa Skolen anvendte Krestomati, valgt blandt, hvad der i de to sidste Aar er gjennemgaaet, samt af de som læste opgivne Værker eller Dele af samme, og til det oplæste give de nødvendige sproglige, …

I Kl. I og første Halvaar af Kl. II gjennemgaaes en mindre Lærebog (omtrent 80 Sider) væsentlig af biografisk Indhold, hvori Nordens Historie er forholdsvis fyldig repræsenteret.

Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner ikke fravike denne læreboks fremstilling.

II. Minstekrav. 2

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Utfyllandelesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

Pensum.

Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Er talet på elevar som vel kvar av dei to målformene, jamnare fordelt, bør dette ha innverknad både på fordelinga av tida til undervisning i kvar av dei to formene og på fordelinga av eksamenspensumet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet blir skift på dei to målformene i nokolunde same høve.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en nytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.)

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det kan også bli tale om to ulike bøker: én historisk lesebok med bred, levende fortelling og episk flyt, og én lærebok med knappe, konsise fakta som skal huskes.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering

Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med viktige yrkesområder.

LÆRESTOFF

Dette stiller store krav til lærebøkenes framstilling og til undervisningen i det hele.

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre sep opp en mening om det spørsmål det gjelder.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER › 2. Statistisk årbok (obligatorisk).

2. Statistisk årbok (obligatorisk).

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

OG I OG PÅ HAVET

I geografibøkene finn ein stoff om dei store verdshava, om straumar, temperaturar og djupner, flod og fjære, og korleis dette verkar inn på kyst- og hamneforholda.

LÆREMIDLER

Det er i det hele behov for mange slags læremidler og mye utstyr for de forskjellige formål: modeller, ting fra virkeligheten, lyd- og bildemateriell, bøker og andre trykte læremidler.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt det er mogeleg.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografi er et fag der faktakunnskapen endrer seg raskt, derfor vil arbeid med oppdatert materiell utenom lærebøker være nødvendig.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

Mål

Med noko ulik vektlegging er det naturleg å behandle alle hovudemna på alle klassesteg.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Læremidler omfatter lærebøker og et variert utvalg av andre bøker, også tekstsamlinger som elevene selv lager, forskjellig øvingsmateriell og teknisk utstyr.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og …