Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

12 Desuden paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f.

III. Oldnorsk.

Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig.

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar den nødvendige tid og pleie.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

3. klasse (1 time). Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning. Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

I. Muntlige bruk av språket

… i klassen eller individuell tilvalgslesning. Stoffet under b kan også hentes fra lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks» : dokumentar lit tera tur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

2. MÅL

… bør tillegges om lag like stor vekt. Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese. Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff. Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet. Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjernestoff.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

LITTERATUR

Det må vere eit rikt utval av både kvinnelege og mannlege forfattarar i den litteraturen elevane les.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Kapittel 1: Generell informasjon

Eit rikt utval av norsk skjønnlitteratur og sakprosa utgjer kjernen i litteraturlesinga, men også tekstar frå nordisk og internasjonal litteratur har sin plass.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere …

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid