Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse af litteraturverker eller dele deraf vil arbeidet bestaa i at gribe og følge tankeudviklingen og derefter klargjøre sig indholdet; en saadan klargjørelse kan afsluttes med, at eleven leverer en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen i form af et mundtligt foredrag.

I. Literaturlæsning.

Dette utvalg faar de enkelte skoler foreta med fuld frihet; dog maa utvalget altid vælges efter det hensyn at det byder de unge et værdifuldt indhold, og at det ogsaa i sproglig henseende kan tjene dem til forbillede og til utvikling.

I. Literaturlæsning.

Utelatelserne maa dog ikke være saa indgripende at helhetsindtrykket derved gaar tapt.

IV. Literaturhistorie.

Istedenfor et større verk kan der ogsaa lægges op et utvalg av tilsvarende omfang av en enkelt forfatter eller av flere forfattere i en av de nævnte perioder.

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum. Høveleg lesnad til innføring i folkeminnekunnskap er: R. Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. d. Det mytiske tenkesett. Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger (av dei om lag 40 sider or Heimskringla), 35 sider av islandske ættesoger, 20 sider av Snorre-Edda, 20 sider av Kongespegelen.

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkelte dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle tiders juniorserie», og av enkelte populære gutte/jentebøker.

HJELPEMIDDEL

b) Eit større utval tekstar henta frå norrøn litteratur utan anna tilrettelegging enn normalisering av rettskrivinga. Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Når det gjeld litteraturen som skal lesast, må det vere stor valfridom.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

LITTERATUR

Arbeid med nasjonallitteratur og litteraturhistorie: Elevane må lære å kjenne eit tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyare litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i den samiske kulturen gjennom å lese eit utval moderne samisk litteratur, dikt, forteljingar og noveller

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene