Læreplanatlas

Historisk tenkning og metode emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

V ganske kan ophøre; men han maa samtidig sørge for, at Disciplene faa et levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

Histories. 17 NB
Alle 7 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

Histories. 5 NB
Alle 2 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik»
Histories. 42 NB
Alle 7 sitater
1925Middelskolen (1925)
«må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter,»
Histories. 40 NB
Alle 4 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

Historie7. klasse.s. 36 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i»
Historiei planen: Soge1964 s. 92 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren lager enkel grafisk framstilling av mindre tidsavstander.

Historie1965 s. 84 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

Historiei planen: Soge1964 s. 90 NB
Alle 288 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

Samfunnsfags. 164 NB
Alle 26 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 27 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden»
Samfunnsfags. 106 (utledet) NB

EMNEPLAN

… emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når det gjelder tematiske lengdesnitt …

Historie1974 s. 154 NB
Alle 19 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

Samfunnsfag1980 s. 184 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.

Samfunnsfag1980 s. 184 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdenistt.) Arbeidsoppgåvene til musea: Bymuseum og bygdemuseum. Fylkesmuseum. Spesialmuseum. Tradisjonar. Oppgåvene til musea. (Lengdesnitt.) 8.

Samfunnsfag1980 s. 184 NB
Alle 74 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Historiske og politiske forhold.»
Samfunnsfag1992 s. 401 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

Samfunnsfag1992 s. 399 NB

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

113 faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer , at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfelle bygger på et mangelfullt grunnlag.

Samfunnsfag1974 s. 113 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Det er viktig å utvikle forståing for at menneske og samfunn endrar seg over tid, og at både materielle vilkår, idear og førestellingar påverkar denne omforminga.

Samfunnsfag1986 s. 201 NB

1.-6. KLASSE

Skolen skal hjelpe elevane til å verte gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn og utvikle positiv identitet.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse)1986 s. 194 NB
Alle 41 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

Samfunnsfag1991 s. 228 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

… å studere menneskers virkelighet på vil en kunne finne fram til årsaksforhold og sammenhenger som forklarer menneskers levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». …

Historie og Samfunnsfag1991 s. 237 NB
Alle 32 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet 1d kunne gjøre rede for befolkningsutviklingen, innvandring og utvandring 1e kunne forstå endringer i bosettingsmønster, familieformer og hverdagsliv og kunne se hvordan historien former egen identitet 1f ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunn

Historie2.3 Nyere historie · Mål 1 · hovedmoment 1e1996 s. 4 NB
Alle 12 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Renessanse

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Historie2016 Kompetansemål Udir

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

HistorieEtter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram2009 Kompetansemål · Etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Udir

Politiske ideer og ideologier

Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon.

HistorieKompetansemål Udir
Alle 102 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, og står, i veien for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter

Historie2024 s. 7 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Historiebevissthet

I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.

Histories. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag

Samfunnsfags. 9 Udir
Alle 124 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)