Historisk tenkning og metode emne

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er forstaaet, før den læres, hvad der i hvert Fald i de lavere Klasser til og med Kl.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Det er det fredelege arbeidet som ber samfundet, og skaper grunnlaget for all framgang og vokster.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t.

I. Mdl.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de blir modne for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem forutsetninger for å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

LÆRESTOFF

Stoffet er dessutan ordna i emne, og det bryt i nokon mon med den kronologiske inndelinga.

LÆRESTOFF

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

LÆRESTOFF

Ein må prøve å komme fram til årsakene til at ein del av verda har ein rask materiell vokster, medan andre delar blir liggjande etter.

I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

I. Nordens historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie Elevene skal kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og …

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese innebærer å sammenlikne historiske framstillinger av et emne, påpeke og forklare forskjeller og likheter og lese historiske framstillinger spørrende og kritisk.

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal bli bevisst på hvordan vi er historieskapte, men også historieskapende.