Historisk tenkning og metode emne

LÆRESTOFF

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga. Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

LÆRESTOFF

En må prøve å komme fram til årsakene til at en del av verden gjennomgår en rask materiell utvikling mens andre deler blir liggende etter.

LÆRESTOFF

Ein bør ta sikte på å klårleggje" årsakene til at kvinner ikkje har hatt høve til å innverke på den historiske utviklinga i same mon som mennene.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

I samfunnsfaget skal elevene gjennomgå hovedlinjene i historie og samfunnsut- vikling fra tideldste tider.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I denne sammenhengen bør en repetere sentralt stoff som er gjennomgått på barnetrinnet og legge vekt på utviklingslinjene i historien.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, for eksempel bostedet, reisemåter, sykdom, helsevern, familien, å være barn, kvinnenes plass.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring 3b kjenne metoder som brukes til å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid 3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer 3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden Samfunn og mennesker i tid

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

UTDANNINGSPROGRAM

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan historiebevissthet formes og endres ved å vise hvordan vår samtidsforståelse preger våre fortolkninger av fortiden og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av vår forståelse av oss selv

Om faget › Kjerneelementer › Historiebevissthet

Elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og vurdere antikken som referanse og tema i senere kulturuttrykk