Historisk tenkning og metode emne

MÅL

O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

I. Mål.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de får forutsetninger for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem et grunnlag til å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

LÆRESTOFF

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

MÅL

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de lever i.

LÆRESTOFF

Flere av emnene kan ses som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

LÆRESTOFF

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Emnene kan altså inndeles i tre typer: epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag.

Mål

I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Emnet må gje elevane forståing for korleis endringar har vore ein samanhengande prosess frå dei eldste tidene til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… identifisere menneskesyn og samfunnssyn og kunne drøfte likestilling og likeverd i et historisk perspektiv ha kunnskaper om ulike etniske gruppers historie i Norge kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker …

Kapittel 1:

Det skaper også bevissthet om hvordan vår tid er bestemt av menneskers valg i tidligere tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet det historieskapte og historieskapende dreier seg om hvorfor endringer har skjedd og skjer i samfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk