Historie i oversikt emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › A. Fællesundervisningen.

b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. Birger Jarl og Magnus Lagabøter. De frelse og ofrelse stænder. Finland.

b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.

5 2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.

MÅL

… under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten …

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

III. Rettleiing.

… 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og hyborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranillarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Gammel folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 5. De første norske kongene.

5. De første norske kongene.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

Klasse 2 (2 veketimar). Ein les nordisk historie til om lag 1800 i gymnaslæreboka.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift : Kopper - Tinn Legering: Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder og byer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

LÆRESTOFF

I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heimstaden i eldre tider: Den første busetnaden på staden.

1. GENERELL INFORMASJON

Nordens historie skal være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

I. Nordens historie › 2. Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika

2. Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv