Historie i oversikt emne

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Historiske minner: Fortellinger. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tysk lands samling (187 1): Ein tek helst med dette; Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

Arbeidsplan.

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.

Arbeidsplan.

Ein les verdshistoria, nordisk historie og samfunnslæra i lærebøkene for gymnaset.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider i vanlig oktav.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av det 18. årh.

I. Mål. › Generelle merknader.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

I. Mål.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgaver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

C. Norsk utenrikspolitikk

… 3. Fordypningslesning, epoker eller temaer: Ca. 50 timer Følger man alternativ A, må man regne med de laveste tallene, fordi man mister flere timer i 3. klasse. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum. Tyngdepunktet for oversiktslesningen vil avhenge av hvilke emner man …

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

4.–6. klasse Historien vår: Slektshistorie. Noen sentrale trekk fra lokalhistorisk utvikling. Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen